GAMMEL-KLEPPE FARM - TAKEN STRAIGHT OUT OF THE FAIRYTALE

Husene på gården Gammel-Kleppe er en nasjonal attraksjon. Den er en av de store, sentrale gårdene i distriktet, noe som også er et tegn på anleggets høye alder, Det vakre og originale taket på nåsåsvalen er tekket med 45 cm lange takspon. De er lagt på samme måte som på stavkirkene. Eierne la dette taket selv, og de brukte to kilometer malmfuru-emner til jobben.

Man mener at treskjæreren Jakup Sæterdal har laget både framskapet i stuen, svalgangen, mønespiret og vindskiene på Kleppe Nordigard. Noen av dette er idag kopier av originalene.

Kulturperlen Gammel Kleppe i Vågå består av to deler, et nordre og et søndre tun. Bare det nordre er fredet, første gang i 1923. Bygningene kom etter hvert i så dårlig forfatning at fredningen ble opphevet i 1960, for å bli gjenninnført i 1975.

Dagens storstue med de grå, grove tømmerskokkene i alle vegger, var i gamle dager et storkjøkken; et møte- og hvilested for arbeisbeidskarer på Gammel-Kleppe og reisende som passerte gården. Interiøret er organisert med blant annet tre store sofaer midt på gulvet, som et rom i rommet, og med gruepeisen som den fjerde vegg. Taket i dette rommet er helt spesielt originalarbeid fra midten av 1700-tallet. Det er et rute- og snippmønster - med stadig større snipper utover mot kantene av takflaten. Alle de gamle ovnene på gården ble satt i stand og tatt i bruk igjen.

Det over seks meter lange langbordet med plass til 14 eller mer i storstuen er tungt og grovt. Det er er tegnet av eierne selv og laget av planker som også eierne har hugget, skåret og høvlet til. De gedigne eiktrærne som ga virke til langbordet rakk også til å lage et nytt gårdskjøkken samt garderobeskap i annen etasje. Også de er tegnet av eierparet og produsert av lokale snekkere.

Det flotte framskapet er signert Jakup Sæterdalen fra Vågå. Det er så stort at det ikke er til å få ut av rommet, verken gjennom dører eller vinduer. Maleriet er av Dag Gimle og på bordet står en nydelig gammel sendingskurv. Legg merke til det vakre gulvet og rute-snipp-taket.

Alle gulvene i første etasje er nye og laget av tykk og grov gulvplank. Gulvbordene er høvlet med hånd, kantet og plugget på plass etter gammel skikk.

Glassgulvet i den gamle kornbua skaper en spennende løsning i den gamle tømmerbygningen.

Brudesuiten ligger i den gamle kornbua på gården. Glasset er nydelig til det flotte plankegulvet.

 Den lange stigen til høyre for hovedøren har stått på samme sted siden 1910. Til høyre på bildet ses den eldste delen av huset med taket som har nåsåsvalen i front. Hovedøren til venstre er malt i de tradisjonelle fargene rødt og grønt. Går du inn hovedøren opplever du denne delen av bygningen som en lett blanding av nytt treverk, blant annet store tømmeråser og gammel bordkledning. Det er funnet en kvinnegrav fra vikingetiden under huset.

Den blå døren fra storstua med de tykke gamle tømmerveggene, er hovedhusets gamle hoveddør. Den er blitt overmalt mange ganger i årenes løp. Døren  fører inn til den gule spisestuen. Spisestuen innenfor er malt i en varm og innbydende gul farge. Den dekker over en eldre, isblå farge. For et par hundre år siden var spisestuen et riktig såkalt staskammer med flott brystning, midtlist i grønt eller blått, samt oker og engelsk rød på vegg og tak. Dette overdådige stiluttrykket er noe de nye eierne gjerne vil tilbake til.

Da ekteparet Lindvig kjøpte gården i 1986 hadde den stått ubebodd i førti år og flere av husene sto det alvorlig dårlig til med. Parret ryddet først tunet for for rusk og rask, slo høyt dødt grass som gikk opp til lårene, skrapte med gravemaskin mellom husene, fjernet knust glass og til slutt kunne de tette tak og dekke vinduer med plast før vinteren satte inn. Fordi hovebygningen var sunket sammen måtte den jekkes opp 67 cm. Så måtte nytt tømmer laftes inn hele veien rundt. For å lette bygningen, var det viktig at all torv var kastet av taket på forhånd .

Kjelleren under hovedhuset er totalt rehabilitert. Den vakre døren og karmen er laget av massive eikematerialer hos Brøderne Løkken på Lalm.

Store deler av trappen og deler av den innglassete svalgangen er rehabilitert med nye materialer. Det har vært mange økologiske aspekter knyttet til et slikt oppussingsprosjekt. Eierne gjenbrukte gode og rimelige materialer og diverse bygningsdeler. Og overflatene på treverket som er brukt er rene. Her er ingenting oljet eller lutet. Alt treverk i huset er vasket med 120 kilo grønnsåpe. Som isolasjon mellom tømmerstokkene er det brukt mye mose, og i loft og i gulv er det cellulosefiber.

Gammel-Kleppe ligger som en majestetisk borg på toppen av en åskam, noe som gjorde at den var en inspirasjonskilde for Werenskiold da han reiste rundt i dette området og tegnet illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes eventyrbøker. Slekten List, en av landets lavadelslekter fra middelalderen hadde blant annet sitt sete her på gården. Vasshuset, en av bygningene på gården, viser hvor omfattende arbeidet med restaureringen har vært. Bygningen er laftet av rundtømmer som er direktetørket i skogen i to år før det har blitt anvendt til lafting. I tillegg til tømmerkjernen har bygget en mindre tilbygg som bygges i stav/laft konstruksjon. Bygget er lagt på en betongsåle med en krone bestående av naturstein. Pipen på bygget er oppført i Leca med forblending i naturstein over tak. Tak er tekket med torv og veggene ble behandlet med jernvitrol.

Vertskapet på Gammel-Kleppe tilbyr overnatting i flere av husene på gården, med tilsammen 18 sengeplasser. Spesialiteten er arrangement av selskap og bryllup, eller gjestebud som det heter i Gudbranddalen. Både mindre grupper og individuelle gjester er velkommen. Gården er kjent for den årlige kunstutstillingen "Kleppesommeren". Under et bryllup på gården blir det brukt fem ulike bygninger. Fjøset blir dekket opp til middagsservering, Stallen blir brukt til servering av kaffe og kaker evt. nattmat, Aurbua blir gjort om til ”Restaurerbar” – baren med alle muligheter, Søre Bu blir gjort om til gavebord og hovedbygningen til dans og servering og servicebygg.

Fra storstuen ser man inn til det nye kjøkkenet som er tegnet av eierne og laget av solide eikematerialer.

Det solide og ekte eikekjøkkenet er produsert av Lesjaskog Møbler.

Eierne av Gammel-Kleppe, Ingunn og Dag Lindvig, har siden 1986 pusset opp de fleste elementer med det fredede og historisk viktige gårdstunet i sentrum. De har ikke bare pusset opp de gamle trebygningene som var truet av forfall, men har også rehablitert interiørene.

Oppussingen av Gammel-Kleppe har pågått kontinuerlig fra 1986 og frem til i dag. Den siste, større etappe var å innrede to rom med glassvegger i den gamle låven. Den røde glass-suite har dusj og toalett.

Det moderne står i sterk kontrast mot det gamle. Den blå glass-suite er et dobbeltrom som også er bygget inne i den gamle låven. Her finner du også dusj og toalett.

Fra Gammel-Kleppe ser man nedover Sjårdalen som peker i retning Otta og Gudbrandsdalen.

Det andre store løftet på hovedhuset var å sette i stand det praktfulle inngangspartiet, nåsasvalen. Den er det visuelle sentrum og høydepunktet på gården, og den ble møysommelig gjenoppbygd etter at beboerne hadde funnet den nedrevet og liggende som en diger vedhaug midt på tunet. I denne haugen fant de nybakte eierne mye annet interessant også, blant annet en dør fra 1700-tallet, som i dag er gårdens eldste. De eventyrlige tømmerhusene på middelaldergården Gammel-Kleppe i Vågå er tilført moderne impulser. Øverst til høyre ses den gamle svalegangen som har fått store glassflater.

Eldhuset er en suite med to soverom; dobbeltseng, stor stue med peis, og bad. Rommene i de gamle tømmerstuene er fra 1700–1800 tallet har tidsriktig miljø kombinert med moderne komfort.

Alle rom har moderne og lyse bad og sengene er komfortable. Frokosten blir servert i spisekjøkkenet i hovedbygningen.

Om sommeren er det et rikt kulturliv på Gammel-Kleppe.

Hver sommer arrangeres det kunstutstillinger i de eldgamle bygningene på Gammel-Kleppe.

I boken "Arven som lever" presenteres tolv av Norges eldste gårder. I tekst og bilder kommer man inn på den enkelte gårds historie, vertskap, tradisjoner og turisttilbud. Stedene ivaretar plassens særegne tradisjoner. Gårdene er: Lien fjellgard - Seljord, Kulturstua i Ro - Gausdal, Andvord gard - Lom, Per Gynt gården - Vinstra, Sygard Grytting - Sør-Fron, Sørre Heimsing - Vang i Valdres, Gammeltunet Hanshus - Midtre Gauldal, Gammel Kleppe - Vågå, Nordre Ekre gård - Nedre Heidal, Nedrebergtunet - Stryn, Valbjør gard - Vågå og Budsjord - Dovre. Alle gårdene tilbyr også rom til leie. Boken har faktaopplysninger, kontaktinformasjon og kart.

Arnfinn Engen, fylkeskonservator i Oppland inntil 1997 er forfatter av bøkene Gudbrandsdalen; en kulturhistorisk veiviser og Freda hus og Gardstun i Gudbrandsdalen hvor Gammel-Kleppe er behørig omtalt.

Boken "Flere vakre gårder" er en vandring i vår kulturarv. Dette er den andre boken om våre vakre gårder. Leseren får anledning til å være med på privatbesøk til flotte og godt bevarte gårder rundt om i landet. Dette er levende museer på sitt beste; vi får skue det beste av norsk håndverkskunst. Interiører og møbler malt av våre fremste rosemalere og dekorasjonsmalere, møbler laget av våre fremste møbelsnekkere, bygninger i harmoni med natur og kulturlandskap og som består gjennom århundrene på tross av vårt barske klima. Boken tar for seg gårdstunene og interiørene som er preget av dekorasjonsglede. Den viser eksempler på folkekunst og håndtverkstradisjoner. Litt historie om hver enkelt gård er også tatt med.

Sources: Bonytt - Gammel-Kleppe - Gardshotell